Ressurs av rester
Visste du at overmodne bananer og råtne epler kan omdannes til biogass? Matsvinnet vårt bør gjenvinnes, og hver og en av oss kan bli flinkere til å redusere forbruket vårt. Nå oppfordrer vi også næringsmiddelindustrien til å ta flere grønne grep: lever inn matsvinnet deres og skap ressurser av rester.
Siden våren 2018 har ASKO levert deler av kundenes matsvinn til Mjøsanlegget på Lillehammer. Det innebærer mat fra både den lokale Kiwibutikken på hjørnet eller den store Menybutikken på senteret. Hos Mjøsanlegget blir matrestene omdannet til biogass, og det som ellers kunne havnet i søppelbøtta blir en del av et grønt kretsløp. Nå oppfordrer direktør Terje Flaatrud flere til å ta et grønt grep.
– Jeg synes vi skal ta ansvar når det gjelder å bruke alle ressursene våre på best mulig måte, og unngå mest mulig matsvinn. Vi bør være kritiske til hvordan vi avhenter et sluttprodukt og kaster det, og se på de alternativene vi har til å bruke avfallet som en ressurs, sier Flaatrud, direktør i ASKO.
Ja til mer matvett
De siste årene har det vært økt bevissthet rundt matsvinn og reduksjon av forbruk hos både forbrukerne og innen norsk dagligvare. Det har skapt positive ringvirkninger i næringsmiddelindustrien, og for ASKO sin del startet det hele som et prosjekt der de skulle se på mulighetene for å ta inn matsvinn fra kundene sine, og vurdere hvordan avfallet kunne utnyttes videre.
Vi er opptatt av bærekraft, og for oss er det viktig at minst mulig avfall havner i søppelbøtta. Men før avfallet leveres til Mjøsanlegget forsøker kundene våre å selge maten til redusert pris, og noe gis til veldedighet og som dyrefôr. Det som er igjen til slutt kan nyttegjøre seg til biogassproduksjon, sier Flaatrud.
Grønt kretsløp
Det er mange ulike matvarer som ikke blir solgt til redusert pris og som leveres tilbake på bakgrunn av kvalitetsforringelse. Hovedsakelig mye frukt og grønt. I alt leverer ASKO 55 tonn matsvinn til Mjøsanlegget per måned, som havner i biogassproduksjonen.
– Vi har faste hentedager hos kundene våre, der matsvinnet deres blir hentet i egne beholdere, og deretter kjørt til Mjøsanlegget. Distribusjonsbilene våre er biogassdrevet, så man kan nesten si at kundens matsvinn bli hentet i en bil som er drevet av deres eget matavfall, sier Flaatrud.
Mjøsanlegget oppfordrer også andre i næringsmiddelindustrien til å levere inn matsvinnet sitt, og bidra til det grønne skiftet.
– Vi mener at det næringslivet lager av matavfall og biprodukter som ikke lenger er menneskemat, og som heller ikke kan gå til dyrefor, skal gå til biogassanlegg for produksjon av biogass, kompost (som erstatning for myr/torv) og biogjødsel. Da gjør “ vi litt for hele væla”, sier Tom Werven, daglig leder i Mjøsanlegget.
Fakta om biogass:
- Hvor mye biogass produserer Mjøsanlegget Biogass?
Vår årlige produksjonen av biogass ligger på ca 4 300 000 Nm3. Det utgjør 2 750 000 Nm3 ren metan, noe som tilsvarer ca. 2,7 millioner liter diesel/år. Det er en mengde som kan holde 125 busser på veiene hvert år. I dag kjører rundt 40 av våre eieres renovasjonsbiler på denne biogassen. - Biogass er klimanøytral fordi den allerede finnes i kretsløpet. Dermed tilføres ikke atmosfæren mer CO2 ved bruk enn ved naturlig nedbrytning. For hver liter diesel man bytter ut med biogass, reduseres utslippet av CO2 med 2,7 kilo.
- Bruk av biogass er langt bedre for helsa enn fossilt drivstoff. Biogass gir ikke utslipp av sot- og støvpartikler, og har langt mindre utslipp av nitrogenoksider. I tillegg gir biler som kjører på biogass mindre støy enn f.eks dieselbiler.
- Å kjøre biler på potetskrell og epleskrotter fra Innlandet er langt mer miljøvennlig enn å bruke diesel og olje som brukte hundre millioner år på lages og må fraktes opp fra hav- og jordbunn f. eks langt ute i Nordsjøen. Les mer om fordelene ved biogass her: Biogass som klimatiltak for buss i Norge, rapport fra Endrava
