Selsom behandling av biogass
Høstens statsbudsjett er regjeringens siste mulighet til å satse på biogass.
Kilde:biogassbransjen.no
Mandag 7. oktober legger Støre-regjeringen frem forslaget til neste års statsbudsjett. Budsjettforslaget er regjeringens siste før neste års Stortingsvalg og dermed også den siste muligheten til å innfri politiske løfter fra Hurdalsplattformen.
I regjeringserklæringen lovet regjeringen blant annet å «sikre gode ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning innenfor bioøkonomi». Det skulle skje gjennom etableringen av Bionova.
Regjeringen skrev også at den vil «Sikre betydelig økt utbygging av infrastruktur for klimavennlig tungtransport og skip innen 2025, med lade- og fylleinfrastruktur for fornybart drivstoff langs kysten. Vi vil stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen, og ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport og store skip».
Daglig leder Pia Farstad von Hall er alt annet enn imponert over det regjeringen har levert på biogassfeltet så langt.
Savner virkemidler
– Denne periodens budsjetter for biogass har vært selsom. Det har vært flere positive verbalforslag som støtter oppunder biogass i Norge, men ingen vedtak som gjør en forskjell. Vi savner flertallsvedtak i Stortinget som tar i bruk virkemiddelapparatet vi har og innretter det slik at vi faktisk får til en oppskalering av produksjonen og bruken av biogass, forteller hun til Biogassbransjen.no.
Under Arendalsuka i august la Biogass Norge, Grønt Landtransportprogram, Grønt Skipsfartsprogram, Norges Bondelag, Energigass Norge, Samfunnsbedriftene, Norsk Vann, Sjømat Norge, Biogass Oslofjord, Sirk Norge og Norges Lastebileier-forbund frem en felles plattform for biogass. Planen inneholder en rekke forslag til hvordan biogasspolitikken kan utformes.
– Vi har en klar forventning om at våre forslag i Biogassplattformen følges opp. Biogass blir pekt på som en viktig løsning for å kutte utslipp og skal vi nå klimamålene må vi skalere opp både produksjon og bruk av biogass. Derfor må politikerne våkne og satse på grønn energi som biogass, sier Farstad von Hall.
Blant de viktigste elementene i biogassplanen er at det innføres et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Dette budskapet har Biogass Norge fremmet flere ganger, uten å få gjennomslag. Organisasjonen har tidligere vist til at det ikke er etablert nye biogassanlegg siden 2018 og at produksjonen ligger flat.
Problemløser
– Vi trenger mer produksjon og dagens ordning i Enova genererer ikke produksjonsvekst. Organisasjonene bak Biogassplattformen ber om en årlig ramme på 500 millioner kroner. Bransjen mener det er praktisk mulig å nå en produksjon på 5 Twh i 2030, men det forutsetter at norske myndigheter vil satse og bidra med risikovillig kapital på investeringssiden i nye anlegg. Vi har sett at politikk virker både i Sverige og Danmark, der har produksjonen de siste årene økt markant. Nå venter vi på at statsbudsjettet for neste år svarer ut bransjens behov, sier Farstad von Hall.
– Vi håper at regjeringen vil bruke neste års budsjett til å gi tydelige signaler om en satsing på biogass. Vi trenger biogass som problemløser i avfallsbransjen, industrien, landbruket og i fiskeri- og havbruk – og ikke minst som klimaverktøy. Biogass kutter utslipp raskt. Det må vi aldri glemme, avslutter hun.